Forskjellen er mer enn fisk og landbruk.

Forskjellen er mer enn fisk og landbruk.

I Klassekampen 2. juli 2024 hevder Leif Sande under overskriften «Smedshaugs dissens» at den nylige framlagte EØS-utredningen «var en sterk bekreftelse på at synspunktene til EU-tilhengerne stemmer», og videre: «EU-samarbeidet via EØS har vært en ubetinget suksess. Og utredningen kan ikke tolkes på noen annen måte enn at EU-medlemskap ville vært enda bedre.»

Dette er Sandes egne betraktninger, som utredningen ikke gir grunnlag for. Utredningen svarer ikke på alternativer i verken den ene eller andre retning, eller hvorvidt EØS har vært en suksess: «Vårt mandat har vært å utrede erfaringene med EØS-avtalen og andre relevante avtaler med EU de siste ti år», for å sitere NOU-en (side 12). Fokuset har vært på er hvordan avtalen best kan brukes til å tjene norske interesser og hvordan den har fungert med vekt på siste tolv årene siden forrige utredning. NOU-en har gitt anbefalinger, men ingen konklusjoner.

Videre ønsker NOU-en å bidra til en opplyst og god debatt om hvordan vi kan sikre norske interesser gjennom EØS-avtalen og hvordan handlingsrommet kan brukes gjennom målrettet arbeid ved å starte prosessene tidlig, tydelige politisk involvering, og så videre. Her er det en rekke anbefalinger, ikke minst nabolandssjekk som blant annet Danmark praktiserer for å benytte handlingsrommet eller «råderommet», som det heter sør for Skagerak.

Sandes innlegg argumenterer for EU-medlemskap og søker å bagatellisere min særmerknad om demokrati (kapittel sju i utredningen), der jeg framholder viktigheten av alle politikkområdene utenfor EØS-avtalen, opp mot den minimale innflytelsen Norge ville hatt ved EU-medlemskap: «Dette medlemmet mener at på en annen side består EU av 27 medlemsstater der innflytelsen på en rekke områder er proporsjonal med størrelsen, slik at innflytelsen for drøyt fem millioner nordmenn i en union med nær 450 millioner innbyggere, vil møte en rekke begrensninger. Dette veies mot at Norge gjennom EØS-avtalen bevarer handlefrihet på store politikkområder av særlig nasjonal betydning, som fiskeri, jordbruk, tollunionen, handels- og utenrikspolitikken mm. Videre har vi våre egen valuta og kan styre pengepolitikken selv, da Norge heller ikke er med i EUs monetære union.»

Det å stå utenfor den politiske union er essensielt, samtidig som å ikke være en del av den monetære union er av særlig viktighet for å sikre handlefrihet og suverenitet rundt forvaltning av oljefondet. Et euromedlemskap for Norge vil kunne gi særlige utfordringer for oljefondet ved krise eller mulig oppløsning.

Sande derimot søker å redusere forskjellen på EØS-avtalen og medlemskap til fiskeri- og landbrukspolitikk, noe som er direkte misvisende. Norge er utenfor den politiske unionen og har reservasjonsrett for relevante forordninger og direktiver: «Reservasjonsretten under EØS-avtalens artikkel 102 er en nødvendig sikkerhetsventil og forutsetning for en mellomstatlig EØS-avtale.» (Side 86) EU-medlemmer må gjennomføre alle vedtak, mens EØS-landene vurderer relevans i EØS-komiteen.

Det er også verdt å understreke at i dagens situasjon, der EUs økonomiske modell har store utfordringer og EUs økonomi nå er om lag to tredjedeler av USAs og 90 prosent av Kinas, er handlefriheten utenfor EØS enda viktigere enn tidligere, samtidig som handlingsrommet innenfor EØS bør brukes stadig mer strategisk. Ikke minst fordi Norge har mye av det EU har lite av – energi, råvarer og kapital.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *